Ser han noe
interessant på en båt, tar han digitale bilder med et kamera som er
innebygget i hjelmen. Skal han notere, prater han inn i hjelmens innebygde
mikrofon.
Han er 60 år. Ikke akkurat prototypen på Norges første kyborg, en
sammensmeltning mellom menneske og maskin. Ikke den du tror er aller først
med å ta i bruk teknologi som først om flere år blir noe folk flest kommer
i kontakt med. Men Per Sæter er først. Og entusiastisk.
- Klart at dette er fremtiden. Mest sannsynlig blir vi nok helt
avhengig av denne teknologien, tror han.
Utstyr av den typen Per Sæter nå tester ut på jobb har hittil vært
lukket inne i forskningslaboratorier i verdens mest høyteknologiske
bedrifter. Som besiktigelsesmann i Veritas er Sæter en av de aller første
som prøver ut denne type teknologi i den virkelige verden.
"The wearable PC"
|
Betjenes. Mus og tastatur finnes alltid for
hånden.
|
Arbeidsgiveren
hans er testbruker for et av IBM's mest radikale nye produkter. Det har
fått navnet "The wearable PC". På norsk kan vi vel kalle den en kropps-PC.
Dette er ikke PC'en du bærer med deg. Ikke en gang PC'en du har i lommen.
Du har den på deg. Akkurat som et klesplagg.
Systemet består av en fullblods PC som kan kjøre alle programmer
beregnet for Windows 98 eller andre moderne operativsystemer. Denne er
komprimert ned til en hovedenhet på 300 gram (inkludert batteri).
Hovedenheten er koblet til en bærbar mus og et lite vanntett tastatur som
henger fast i vesten som alt er montert inn i.
I hjelmen han ellers alltid har på seg sitter det nå montert et lite
digitalt kamera. Over høyre øye har Sæter en bitteliten fargeskjerm han
kan titte på. Den tar opp en stor del av synsfeltet, og ser for øyet
nærmest større ut enn en vanlig dataskjerm. Om han vil, kan han se gjennom
skjermen, slik at både virkeligheten og datamaskinens bilde går over i
hverandre.
Slik kan han vandre rundt i fire timer, før batteriene er tomme. Det
lyder som science fiction, men nå er altså teknologien i ferd med å bli et
ferdig produkt.
- Det tar nok litt tid før man blir vant til å skifte mellom skjermen
på øyet og virkeligheten rundt. Men jeg tror det er en vanesak, sier
60-åringen.
Barnesykdommer
|
Skjermbildet.Slik ser det ut, skjermbildet på den
særdeles bærbare PC'en. For brukeren ser det ut som en normal
skjerm.
|
Veritas ser
et stort potensial i teknologien for sine folk, og tror at dette er hvert
blir noe alle selskapets besiktigelsesmenn (altså skipsinspektører) kan
utstyres med. I dag må nemlig alt arbeid gjøres dobbelt. Først må alt
noteres ned ute på båten, og så må det hele føres inn i en PC senere.
Regelverk og instruksjoner for sertifisering av skip er på flere tusen
sider. Ingen av besiktigelsesmennene har alt i hodet. I kropps-PC'en
ligger alt sammen.
- Med denne på meg, kan jeg enkelt gjøre et søk etter de riktige
punktene. Da vil jeg aldri lenger stå fast når skipperen lurer på noe jeg
ikke kan svare på, sier Sæter.
På sikt planlegger Veritas å gjøre kropps-PC'ene trådløst koblet til
hovedmaskinene på Høvik. Det betyr at brukerne ute på båten kan gå inn i
originale 3D-modeller fra den gang skipet var nytt, eller sjekke dagens
situasjon opp mot hva som ligger i databasene fra tidligere kontroller.
Før han og andre i næringslivet kan ta i bruk teknologien, tar det
imidlertid fortsatt litt tid. Kropps-PC'en har barnesykdommer. For
eksempel er det svært vanskelig å se skjermen i skarpt lys. Mikrofonen er
ikke spesielt bra. Kropps-PC'en er også litt for følsom og stor når
inspektørene må krabbe gjennom tanker og rør for å sjekke rust. Før
Veritas kan ta den i bruk på oljetanker, må den også gjøres absolutt
eksplosjonssikker.
